Katti Anker Møller begynte sin politiske virksomhet rundt 1900 med å ta opp kampen for de ugifte mødrene. Hun forsvarte dem i skrift og tale, men hun arbeidet også praktisk, blant annet var hun med på å stifte det første hjemmet for ugifte mødre i Oslo i 1902. I tiden mellom 1903 og 1915 utarbeidet og kjempet hun sammen med Johan Castberg gjennom den loven som senere ble kalt ”De castbergske barnelover” – men som like gjerne kunne hett ”De anker-møllerske barnelover”. Disse lovene ga økonomisk støtte til ugifte mødre. De ga også barn født utenfor ekteskap rett tilfarsnavn og farsarv – en svært radikal lov, som gjorde Norge til et foregangsland i internasjonal sammenheng. 
Samtidig som hun agiterte for barnelovene, tok Katti Anker Møller som den første i landet opp arbeidet for seksualopplysning og prevensjon. Hun begynte også å motarbeide §245, straffeparagrafen som bestemte at kvinner som tok abort, kunne få 3 års fengsel. I samarbeid med arbeiderkvinnebevegelsens kvinner opprettet hun i 1924 det første mødrehygienekontoret. Det ga råd og hjelp i forbindelse med svangerskap, spedbarnstell og fødselsregulering, med mottoet ”Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar.” Senere ble det opprettet mødrehygienekontorer utover hele landet.            Samtidig arbeidet hun for bedre forhold ved fødsler og barsel, for morstrygd og sykepenger for mødre. Hun gikk inn for oppretting av husmorskoler og en skikkelig fagutdanning for husstellærere og jordmødre, hun ledet kampanjer for bedre ernæring, helse og boligforhold.
Mye av arbeidet hennes vant utstrakt tilslutning, men en del var kontroversielt, og vakte sterke reaksjoner i hennes egen samtid. Det gjaldt tiltakene for ugifte mødre, som den gang ble ansett som syndige og dermed uverdige, det gjaldt abortsaken og det gjaldt spørsmålet om barnebegrensning. Den ble særlig sterkt motarbeidet fra kristent hold – ”Gud skaper ikke flere munde end der blir mat”, het det. Men også innenfor kvinnebevegelsen møtte hun motstand mot mange av sine ideer, og etter hvert kom hun særlig til å samarbeide med arbeiderkvinnene.
Katti Anker Møller var sterkt knyttet til Fredrikstad-området både gjennom familien og gjennom sitt politiske arbeid. Hun var datter av Herman og Mix Anker, og ble født på Norges første folkehøyskole, Sagatun utenfor Hamar, i 1868. Men somrene tilbrakte hun alt som barn hos sin tante Dikka Møller på Thorsø herregård, og tjue år gammel ble hun selv husfrue der. Da giftet hun seg med fetteren Kai Møller, Dikka og Edvard Møllers sønn og godseier på Thorsø. Dermed var hun administrator for en storgård med mange tjenestefolk og husmannsfamilier, en rolle hun fylte med stor dyktighet. Hun var personlig engasjert i alt som foregikk på Thorsø og i omgivelsene. I det politiske arbeidet fikk hun støtte fra distriktets kvinner. Det store og viktige foredraget ”Kvindernes fødselspolitikk” holdt hun først i Thorsnes og Fredrikstad arbeiderkvinneforeninger, og talløse politiske initiativer tok hun med støtte i Thorsnes Kvinderåd.
Så viktig som Katti Anker Møller har vært for utviklingen av helse- og sosialpolitikken i hele landet, og sånt hjertelag som hun hadde med alle kvinner som sto i en utsatt posisjon, fant tre Fredrikstadkvinner midt på 1990-tallt ut at hun fortjente på bli hedret med en virkelig fin skulptur. Husfruen på Thorsø i dag, Lise Mohr, sammen med Iris Otte Thomsen og Elisabeth Lønnå, tok initiativ til og samlet inn penger til dette formålet. Den kjente billedhuggeren Birthe-Marie Løveid, som også er bosatt i Fredrikstad, laget skulpturen. Våren 1998 ble den satt opp i parken foran hovedbiblioteket i Fredrikstad, avduket av stortingspresident Kirsti Kolle og feiret med en flott fest. Skulpturen er blitt et landemerke i Fredrikstad, og blir stadig avbildet når byen skal presenteres utad. 8. mars er den et samlingspunkt for kvinnebevegelsen og andre som vil være med på å hedre minnet om Katti Anker Møller.

Elisabeth Lønnå

DELER AV THORSØS HISTORIE
Den første skriftlige kilden om Thorsø er fra 1472. Navnet var da ”Tosowe”. Gårdsnavnet kan ha sammenheng med ”Tors hov” der den hedenske guden Tor ble dyrket.
Thorsø som brukes i dag, så man første gang i 1762.
Det er flere arkeologiske funn på Thorsø som tyder på tidlig bosetting. Man har funnet bl.a. steinøkser og to store runesteiner fra slutten av 1100-tallet. I tillegg har Thorsøkilen vært en viktig kommunikasjonsåre, og i en liten bukt ved gården ligger Knarrvika. Knarr var en lasteskute i middelalderen.
I flere århundrer var det mange og relativt hyppige eierskifter på Thorsø. Det var ikke uvanlig den gang.
Vi skal gå et langt skritt frem i historien. I 1811 kjøpte overkrigskommissær Hans Angell Gude gården. Allerede tre år senere forsvant han under meget mystiske omstendigheter i sitt eget hus.
Arrangementene rundt frigjøringen fra Sverige gjorde at grev Barck og hans åtte husarer bodde i hovedhuset på Thorsø. Dette var nok ikke spesielt populært fra familiens side, og det var hendelser og bemerkninger mellom svenskene og spesielt Gude som ikke alltid var like heldige.

MORDET
Gude og hans fru Karen f. Resch satt etter sigende og spilte sjakk om kvelden da Gude ble kalt ut av stuen.
Etter dette har ingen sett ham. Det er imidlertid veldig mye som tyder på at Gude ble drept den kvelden av svenskene ved grev Barck. Det var aktivitet på bryggen, det var blodspor i gangen som man forsøkte å skjule med sand og aske. Grev Barck hadde en meget spesiell signet ring med en stor og karakteristisk blå sten. Den befant seg på bryggen sammen med en båt som var fortøyd annerledes om morgenen dagen etter.
Mest sannsynlig ble han senket i Thorsøkilen.
Folkene på gården ble også forhindret av svenskene da de ønsket å starte søk etter Gude senere på kvelden. De skulle gjøre dette selv…. De fant ham selvfølgelig ikke.
Det skal ha blitt hørt skrik og en av dem som ønsket å avgi skrifte på sitt dødsleie mange, mange år etter var husholdersken. Hun døde før presten ankom. Det var også et annet mystisk dødsfall som inntraff i forbindelse med etterforskningen.
En offentlig tjenestemann ble angivelig forgiftet da han hadde funnet viktige spor i mordsaken.

LIVET GIKK VIDERE
Enken, Karen Gude giftet seg på nytt i 1818 med Zacharias Møller. Her kommer Møller navnet inn og samme familie sitter på Thorsø den dag i dag. Nåværende eier er sjette generasjon etter ham.

Møller var født i København og utdannet teolog. Han hadde flere år tidligere vært lærer i Moss hvor han bl.a. hadde truffet Karen Resch. Han hadde reist tilbake til København, men returnerte til Norge i 1812 hvor han var huslærer for Tank sønnene på Rød i Halden.
Karen Gude satt som enke på Thorsø kun 30 år gammel med syv barn. Dette hadde Zacharias Møller orientert seg om, giftet seg med Karen og overtok det hele på Thorsø.
Møller var ikke interessert i gårdsdrift og hadde en dyktig bestyrer. Møller benyttet tiden til åndelige sysler og var stadig vekk glad i København. Som han besøkte så ofte muligheten bød seg. Da brakte han med seg bøker og kobberstikk hjem til Thorsø. Han var god venn med både Johan Sebastian Welhaven og Andreas Munch.
Han ble enkemann og flyttet som meget gammel mann tilbake til København for å møte gamle venner.
Han døde her, og ble senere bisatt på kirkegården i Torsnes.

Det var syv barn etter Karen og Gude. Ytterligere fem barn kom etter Karen og Zacharias. Ingen av dem hadde mulighet til å løse ut de andre for å overta gården. Det var aktuelt å selge.
Den eldste sønnen, Edvard var teolog som sin far og arbeidet som adjunkt i Fredrikshald. Han giftet seg med Dikka Anker fra Rød Herregård. Ekteparet var begge opptatt av grundvigianismen noe myndighetene ikke likte. Han fikk derfor ingen prestegjerning, og hans svigerfar ville at han skulle overta Thorsø. Peder Anker løste ut alle hans hel og halv søsken slik at dette skulle la seg gjøre. Slik ble han gårdbruker og satte seg inn i driften med stor interesse.

BJØRNSTJERNE BJØRNSON
Man kan ikke skrive om historien på Thorsø uten å nevne Bjørnstjerne Bjørnson.
Et årelangt vennskap ble innledet i 1869 da Bjørnson holdt et foredrag i Fredrikstad. Der var Edvard og Dikka tilstede. Det ble et varmt vennskap, mange besøk på Thorsø og Under Lien og en mengde håndskrevne brev.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev også Sigurd Jorsalfar på Thorsø.

Edvard og Dikka fikk en sønn, Kai Bisgaard Anker Møller. Han overtok gården i 1885, og drev gården i hele 52 år. Han giftet seg med sin kusine Cathrine (Katti) Anker.
Vi henviser her videre til de to separate avsnitt om ekteparet som bemerket seg så sterkt i samfunnslivet.

Vi nærmer oss generasjoner som nålevende personer har truffet. Kai og Katti fikk tre barn. Først Tove, deretter odelsgutten Edvard og til sist datteren Mix. Edvard ønsket ikke å overta gården.
Det ble Tove som overtok Thorsø i 1937.  Hun var gift med Otto Lous Mohr, og de var begge leger.
De hadde tre barn og det ble sønnen Kai som overtok gården i 1954. Han var gift med Inger-Johanne, født Blakstad. Kai Møller Mohr var også utdannet lege, men drev gården selv og hadde en stilling ved siden av som militærlege i Fredrikstad. Kai Mohr var også aktivt med i flere landbruksorganisasjoner og var også preses i Det kongelige Selskap for Norge Vel som sin bestefar.

DAGEN I DAG
Nåværende eiere sitter nå og skriver en kortversjon av historien om Thorsø som legges ut på nettet.
De skulle bare vite for bare en generasjon tilbake hvilke muligheter vi har i dag.
Dere som er interessert i ytterligere informasjon om Thorsø gjennom tidende, finner selvfølgelig dette på Internett!! – Eller gå til våre kilder: Wladimir Moe: Norske Storgaarder og Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold.

Med vennlig hilsen
Lise og Gustav Thorsø Mohr